 Morten Skåningsrud - 02/07 19:13
For nøyaktig ett år siden forlot Espen Søgård Åråsen til fordel for sørlandsklubben Start. Reaksjonene var mange og negative. Alle ønsket å beholde den trofaste midtbanesliteren. Alle unntatt én, Henning Berg.
Kort tid før Bergs tid var over på Åråsen ble det besluttet at Espens tjenester ikke lenger var nødvendig på Åråsen og han ble frigitt fra kontrakten med LSK. Henning kan umulig hatt det godt med seg selv i etterkant. Resultatene avtok og LSK var ikke i stand til å vinne kamper etter at Espen hadde forlatt laget. Vinnerviljen, aggresiviteten og engasjementet var borte fra klubben. Han hadde gitt bort sjela.
Har du noen gang prøvd å grille uten ild? Enkelte ting her i verden henger sammen. Espen Søgård og Lillestrøm Sportsklubb faller under denne kategorien. "Fetsundråneren" som mange mener er Lillestrøm sin sjel følte seg sviktet, skuffet og tråkket på da han forlot Lillestrøm.
Det som gjorde dette ekstra vanskelig å takle for mange var at han gikk gratis.
Men det er andre spilleregler her i livet som er gjeldende i denne disputten. Det må være mulig å innse sine feilgrep, si unnskyld for så å gjøre det godt igjen.
Til tross for denne forferdelige behandlingen av en trofast tjener har LSK gjort noe stort i denne situasjonen. Når de nå velger å hente tilbake sjelen sin, velger de samtidig den beste måten og si unnskyld på. Både til spilleren selv og tilhengerne som har savnet han.
Den som ender som vinneren i det hele er sportsklubben selv. LSK har sluppet inn 22 mål de første 20 minuttene denne sesongen. I samme tidsperiode har klubben selv scoret 4 og har med det gjort det meget vanskelig for seg selv. Dette tyder på dårlig tenningsnivå og liten glød med seg fra garderoben og ut på banen. Espen er personen til å snu dette.
Espen er på mange måter LSK sitt ansikt utad og vil bety mye for publikumstallene på Åråsen.
Min påstand: Jeg konkluderte ved juletider at LSK manglet sjel. De manglet klubbfølelse, engasjement og mennesker som bryr seg om klubben. Dette har jeg grunngitt i manglende evner til å snu kamper. Det hengende hodet når ting går mot og den passive holdningen til å ta tak i ting som er galt.
Nå vil jeg få svaret på om mine konklusjoner var korrekt eller ei, tiden vil vise.
Foto:Einar Vestheim
| 
