Jan Reidar Vågsdalen - 08/11 23:11
Denne
klisjeen om kvinner og fotball har versert i de fleste forum og
diskusjonspanel. Og helt siden den gang Ivar Hoff angivelig skulle ha sagt
dette, så har det blitt brukt mot spillere, klubber og andre som bryr seg om
den største idretten på spinnesiden.
I
2010 skulle man nesten tro at NFF og
flere hadde den holdningen til kvinnene, om man ser på gjennomgangsmelodien av
alle hendelser og begivenheter, dette året.
Jeg
tror selvsagt ikke så er tilfelle, men om man plasserte en mikrofon inne i de
aller helligste rommene på Ullevål, så skulle jeg gjerne visst hva de ulike
personer og organer virkelig mente om Norsk kvinnefotball.
Dessuten
tror jeg dette året med basketak kan gjøre godt, man får rensket opp litt og
når man etter en tid finner den gode dialogen, så tror jeg ting blir så meget
bedre.
Man
kan ikke gå rundt å savne Per Ravn Omdal og co, man må venne seg til dagen i
dag, og etter hvert så vil det vise seg hva som rører seg under skjorta til
Yngve Hallen og co.
Historiene har vært
mange i 2011
- Etter
hundre dager i sjefstolen kom Yngve Halen med varsel om kutt i Jenteløftet.
Siden den gang har det vært kranglet
mellom klubber, serieforening og forbundet. Nå snakker advokater på begge sider
om utfallet. Og til helgen under cupfinaleseminaret, kommer det avgjørende
møter om hvordan dette kan ende.
- I
NRK forsømte man cupfinaletrekningen i september, etter å ha glemt jentene de
selv hadde invitert til studio. Og jentene ble neglisjert, og ikke nevnt med
ett eneste ord. NRK la seg flate, og har i ettertid passet på med både sendetid
og dekning på ulike nivå.
- Nils Johan Semb signaliserte i beste sendetid på TV2, på en landslagsamling i
august med Eli Landsem, at han ikke hadde ansvaret for toppfotballen på
kvinnesiden. Stillingsinnstruksen hans innebar ikke ansvar for jentene sa han
den gang. For en med nærmere to millioner i lønn, så er det for så vidt greit å
”bare” ha mennene, men NFF står igjen
med ett problem: Hvem har så det overordnede ansvaret for Toppserien og
1. divisjon kvinner og resten av satsingen på spinnesiden? Spørsmålene ble
stilt den gangen, men ingen signaler fra Ullevaal har enda kommet, om dette er
noe de vil gjøre noe med.
- Noe av det siste som har skjedd, er uttaket til UEFA pro-linsenskurset i
2011, hvor ingen kvinner er vurdert gode nok til å delta. Mens personer utenfor
fotballmijøet i dag, er blitt vurdert gode nok.
- Da askeskyene kom fra Island fikk man problemer med avikling av kamper, og
fra den tiden husker jeg Trondheims Ørn som ble sendt ut på en fire dagers tur
fra Trondheim til Jæren for å spille mot Klepp. Det skulle ikke gjøres
forskjell på amatør (kvinner) og proffene (herrene), og kampene måtte avikles
innenfor visse rammer. Samme helg klaget Magne Hoset sin nød ovenfor TV2 over
en buss tur på 10 timer mellom, Skien og Molde. Mens han satt med millionlønnen
og fikk sår rumpe i ett bussete, og hele Norge skulle syntes synd på han, satt
amatører fra Trondheim i ett annet bussete, med lekser og niste og måtte ta fri
jobb og skole for å spille sin kamp. På den tiden Hoseth satt i bussen, tjente
han mer penger, enn hele Trondheims Ørn hadde i kostutgifter på fire dager. Det
er ikke rart vi syntes synd på Hoseth, men applausen går til Gøril Kringens sine
jenter i Ørn.
- Doms og sankjsonsutvalget i NFF har også fått diskusjoner etter seg denne sesongen. Flere protester og
hendelser på linje med herrene, har fått andre utfall enn det som har vært og
praktisert hos herrene. Og enkelte sanksjoner har vært høyst diskutable, uten
at det har vært ett stort problem. Problemet kommer først når lignende saker
kommer opp igjen, hva blir praksisen da.
Tror det
snur Jeg
tror klubbene, forbund og alle parter på en måte har godt av denne prosessen
som skjer nå. Det har blåst en kald vind gjennom hele sesongen, og diskusjonene
foregår enda, men jeg tror dette må til for å finne en formel som passer
utviklingen og kvinnene best.
Jenteløftet
må på en eller annen måte fortsette, men det skal også avsluttes en gang.
Utfordringen er hva som da skal skje videre. Når krangelen om jenteløftet har
lagt seg, så må man se videre i prosessen, og her er det mye å ta tak i, når
det gjelder livet videre.
Økonomi,
reiser, anlegg, kampdager, delegater, ansettelsesandeler i klubbene og
samarbeid mellom klubber og forbund er viktig å sette på dagsordenen, sammen
med mye annet.
Regionalt
og seriesystemet Man
må heller ikke komme i en situasjon slik at fotballen blir styrt
utviklingsmessig, sportslig og økonomisk, på en slik måte at det er bare
klubber i østlandsområdet som overlever til slutt.
Det
er krefter på flere plan som kan tenke seg en mer urban satsing på kvinnesiden,
bla av økonomiske årsaker og når det gjelder utvikling av spillere mot
landslaget. Denne posisjonen må man aldri komme i, og derfor må man finne
løsninger slik at man kan bli god og ha gode lag, uansett hvor i Norge man
kommer fra.
I
ett geografisk land som Norge burde det vært to regionale 1. divisjoner, for å
minske reisebelastningene. Toppserien bør bestå som nå, eller med 10 lag.
Vinnerne av hver avdeling spiller kvalik om opprykk, mens det siste laget
rykker ned fra Toppserien. Dvs at dette kan diskuteres, men å dele 1. divisjon
i to avdelinger er noe man bør se på rimelig snart.
Foto:Thomas Karlsen
|