Toppserien: Prosjektgrupper, omorganisering og tiltak

Jan Reidar Vågsdalen - 24/07 18:05

Siste blogger

REDAKTØRENS BLOGG: Hvor har jentene gjemt seg? [4] Hvordan sitte i glasshus - i kvinnefotballens tjeneste? [15] Overganger i Toppserien og kampen i toppen NRK med prioriteringer som virker direkte diskriminerende [11] Toppserien: Prosjektgrupper, omorganisering og tiltak [2] En dag med Bruce Grobbelaar og Alan Kennedy

Hva skjer videre og hvordan ser det ut i fremtiden for kvinnelig toppfotball i Norge. I øyeblikket ser det dystert ut både med hensyn til penger, interesse og hvordan ting eventuelt bør organiseres.

I et intervju lokalavisen på Oppegård, Østlandet Blad, har med Svein Angvik i Kolbotn, blir spørsmålet stilt om kvinnefotballen bør skilles ut fra Norges Fotballforbund.

I samme lokal blir tidligere sportslig leder i Kolbotn, nåværende styremedlem i NFF, Hege Jørgensen intervjuet om problemstillingen i kvinnefotballen om dagen. Hun forteller at det jobbes i en prosjektgruppe med tanke på revisjon av tingenes tilstand.

Ikke penger, ingen utvikling
Alle vet at det å drive toppidrett uten verken penger eller interesse fra publikum, vil gjøre det nesten umulig å fortsette på lang sikt, med ambisjoner om å være på ett høyt nivå over lengre tid.

Fra å være dominerende på verdensbasis i mange år, og en foregangsnasjon fra starten av, ser det nå ut som vi sakker akterut både i hvordan vi driver fotballen og hvordan vi hevder oss sportslig. Vel og merke henger vi godt med enda, både på A-landslagene og utviklingslagene under. Men fremover må man nok også her innse at vi må se flere og flere land gå forbi oss sportslig.

Styremedlem Hege Jørgensen i NFF, sier til ØB at prosjektgruppen skal jobbe med å belyse de problemene som råder kvinnefotballen. Hun innrømmer til lokalavisa at jenteløftet ikke har gått som det skal, men at det kom på ett nødvendig tidspunkt hvor tiltak var nødvendig. Hun forteller videre til avisen at det er store potensiale ute hos klubbene, men at man må finne de rette knappene å trykke på for å få ting til å fungere bedre.

Hun forteller også at vi må se nærmere på hvordan det jobbes ute i Europa, og da spesielt i Sverige og Tyskland.

Prosjektgruppa og Styringsgruppa
Grupperingene som skal jobbe videre med å belyse problemstillingene består av følgende medlemmer:

-          Heidi Støre (47), tidligere landslagspiller, jobber i NFF med kvinneprosjekt og utvikling.
-          Terje Liknes (51), ansatt i NFF, var bla midlertidig toppfotballsjef  da Høgmo fosvant til Tromsø.
-          Roger Finjord (38) Nåværende Stabæk trener, tidligere engasjert på ulike u-landslag, og spillerutvikler i Finnmark.
-          Tone Angeltveit (49), daglig leder i Serieforeningen.

Styringsgruppa består av disse tre representantene.

-          Yngve Hallen (42), Fotballpresident og tidligere leder i Songdal.
-          Paul Glomsaker (52), Generalsækretær i NFF, og tidligere mangeårig ekspedisjonssjef i Kultur- og kirke departementet.
-          Ulla Britt Kristensen, styreleder i serieforeningen.

To sterke grupperinger med mye tyngde og erfaringer. Prosjektgruppa er godt sammensatt, om en kanskje litt ensidig med mennesker som har mest bakgrunn fra NFF sine postulater. Savner kanskje en representant til ute fra klubbene, og ikke bare Roger Finjord, som selv kommer fra NFF-systemet. Men sterke navn her, med rutine og klokskap nok til å finne løsninger og virkemidler til å komme ut av situasjonen som kvinnefotballen befinner seg i.

Kommentar
Med litt mer synsing rundt spørsmålet Svein Angvik i Kolbotn fikk av lokalpressen, om kvinnefotballen kan skille seg fra NFF.

Dette tror jeg rett og slett ikke kan la seg gjøre, fordi det vil kreve så enormt med organisering. Dessuten er det ett økonomisk spørsmål om det i det hele tatt kan la seg gjennomføre. Hvor skal for eksempel grensene gå, skal det bare gjelde toppen av norsk kvinnefotball, skal det også gjelde breddefotballen, og hva med landslagene. Nei, dette er nok mer tanker som svirrer rundt i hodene på enkelte nå som disse problemene står foran døren. Men at en eller flere personer og klubber har tenkt tanker om dette kan være en løsning, det er jeg rimelig sikker på.

Å eventuelt få med seg noen av Norges rikeste kvinner på ett prosjekt som skulle skilt ut kvinnene fra NFF, kan alltids diskuteres og kan være interesant å se på. Men da begynner man kanskje mer å se på dette som ett kjønnskille og en politisk løsning.

Og da er man mer over på økonomiske fordelinger og kutt i forhold til aktiviteter, inntekter, utgifter osv. Er det forskjellsbehandling mellom kvinner og menn i NFF på ulike områder, og blir kjønnrollene sammenlignet når dem ikke bør det, mens når de faktisk bør sammenlignes, så gjør de det ikke.

Det er så mange ulike problemstillinger og utfordringer som ligger foran for klubbene, NFF, og denne prosjektgruppa.

Høyst uoffisielle tall viser at NFF må spare ca 100 millioner kroner, og av disse må Toppserien ta ca. 30 millioner av den sure kaka. Mens eliteserien for menn blir spart, og dette er uoffisielt pga bindende avtaler.

Dette innebærer mange kutt ut til de ulike klubbene, og ett konkret tiltak som nå er bestemt blir lagt ned, er de årlige treningsturene til La Manga, blant flere.

Ett annet spørsmål er om NFF kan gå ut og selge Toppserien som ett prosjekt til investorer, og profesjonalisere den på en annen måte, og skille den noe ut fra resten av kvinnefotballen. Dette er kanskje en vei og gå, men som vil gi mange nye utfordringer.

Publikumsinteressen
Utenom den økonomiske biten er det største problemet om hvordan de skal selge kvinneproduktet ut til publikum, og dette har selvsagt noe med hverandre å gjøre. Jo mer blest, jo mer publikum, jo større profiler osv, samt en større profilering av klubbene, vil generere mer penger i kassa.

Og her har skjedd noe fundamentalt galt de seneste årene. Da målet i 2008 ble satt, om at man skulle ha 100.000 tilskuere i toppserien i 2012, så skulle jeg gjerne vist mer konkret hvilke virkemidler NFF og klubber satte, for å få dette til.

NFF ville ha flotte arenaer for å få publikum til å strømme til kampene. Klubbene skulle publisere seg selv i nærmiljøet og produsere profiler som kunne skaffe blest og interesse, for så igjen få folk på tribunene.

Begge har sviktet, NFF med feil strategi og virkemidler, mens klubbene har vært for lite synlige ute i sitt eget nærområde.

Konkret har noen klubber brukt mange penger, ressurser og ett stort apparat for å tilfredstille NFF sine krav til fasiliteter og stadion, og fått det til. Dette har gått utover andre krav forbundet har satt, som blant annet tilsetninger av ulike personer i ulike stillinger. Der har andre klubber igjen vært gode, mens det igjen har godt utover infastruktur og stadionanlegg.

Med andre ord så har noen klubber gjort en god jobb på enkelte områder, og sviktet på andre, og motsatt.

Derfor kom bla straffetiltak fra forbundet i form av reduksjon i den økonomiske støtten, pga mangelen på dårlige tiltak hos de fleste klubbene.

NFF er sparsommelige med info om hva som skjer videre, om hvordan de tenker seg den videre utviklingen. Det er kanskje tidlig i prosessen, og lite handfast i form av endringer, men det kunne sikkert interessant for publikum å vite litt om hvordan arbeidet går fremover. Men fotball.no kommer garantert til å informere leserne når tiden er inne.