- Halvparten deler seg i to, resten blir med meg

Jan Reidar Vågsdalen - 29/06 12:33

Siste blogger

Hvordan sitte i glasshus - i kvinnefotballens tjeneste? [13] Overganger i Toppserien og kampen i toppen NRK med prioriteringer som virker direkte diskriminerende [11] Toppserien: Prosjektgrupper, omorganisering og tiltak [2] En dag med Bruce Grobbelaar og Alan Kennedy BLOGG: Nå kan Eggen spare seg [7]

Disse ordene sa engang den sagnomsuste Start-treneren Karsten Johannesen til sine spillere på en trening i 1980. De samme ordene kunne nesten Eli Landsem og Norges Fotballforbund brukt denne våren. Både Landsem og NFF har mer enn indirekte sagt denne våren at det beste er om Toppserien blir slanket med 2-4 lag i fremtiden.

8, 10 eller 12 lag?
Eli Landsem uttalte på Ullevål under profileringen av Toppserien 2010 i mars, at det beste for norsk kvinnefotball i fremtiden vil være å slanke Toppserien ned til ti eller kanskje åtte lag. Dette for å gi de beste spillerne en bedre kamparena uke etter uke. Noe som da igjen vil være med på å forsterke landslaget på sikt.

I NFF sine lokaler er det nok delte meninger om akkurat dette, men det er ingen tvil om at de økonomiske innskrenkningene nå, vil være med på å slanke bort de som ikke har økonomiske levekår til å være i toppserien. Og da vil kanskje dette spørsmålet melde seg også i de innerste lokalene på Ullevål, om slanking av Toppserien er en sunn fremtid både økonomisk og sportslig.

Geografiske fordeler
Det vil naturlig nok bli mange diskusjoner rundt dette fremover. Mange vil nok tenke faren om at det kan bli en stor fordel å både bo og spille fotball nær Oslo i fremtiden. Både økonomiske og sportslige tilrettelegginger vil gjøre det lettere å oppnå noe, om man vil vinne noe eller bli en bedre fotballspiller på ett høyt nivå.

Man kan allerede se tendensene til hvilke fordeler det er å spille på ett Oslo-lag, om man har ambisjoner om å etablere seg på bla landslaget. Ikke fordi jeg mener at andre blir gitt fordeler foran noen andre, men rett og slett fordi det i mer eller mindre grad kommer av økonomiske begrensninger.

Å ha en landslagspiller i Tromsø, Ålesund eller fra Alta i fremtiden på det norske kvinnelandslaget kan komme til å bli utenkelig i fremtiden, ikke fordi spillerne der ikke er gode nok, men rett og slett fordi det blir for dyrt å samle de ofte nok til samlinger (utenom kamper), inn mot Olympiatoppen, og ikke minst for oppfølgingen av de enkelte spillerne fra landslagsledelsen sin side i hverdagen.

Folkesporten
Fotballen er folkesporten nr. 1 i Norge, og noe av det sjarmerende er at det spiller ingen rolle hvor du kommer fra, hvilken klubb du tilhører, eller hvor god du er. Alle har den samme like muligheten til å gjøre det de liker best, nemlig å spille fotball. Men jeg håper og tror at det ikke blir slik om noen år på spinnesiden, at man må komme fra Oslo, Bergen eller Trondheim for å vise at man duger blant de beste.

Men økonomiske betingelser må ligge til rette for at dette ikke blir en virkelighet, og derfor er det viktig at klubbene, forbundet og alle impliserte parter finner en god løsning til alles beste i fremtiden.

Man må ha en vare og selge, å skal man få ett godt produkt må man først og fremst produsere noe publikum er villig til å følge med på. Derfor tror jeg klubbene ute i distriktene, må bli enda bedre til å jobbe mot sitt eget nærmiljø i form av talentutvikling og profilering av dette og klubben generelt.

Osloregionen
Det er naturlig at noen av de beste lagene kommer fra hovedstedene, og dette er ingen kritikk verken til Oslo-klubber, Landsem eller NFF.

Men jeg vil tro mange har meninger rundt dette, og det kunne vært inntresant å fått en debatt om hva som bør skje, hvilke utfordringer som må tas tak i osv.

Hva tror leserne er det beste, og hva bør klubbene gjøre? Hva kan Forbundet gjøre for å dempe den økonomiske krisen.

Er det bedre med 8 eller 10 lag, eller bør det være slik som nå, med 12 lag?

Jeg grubler……..gjør du?